Det går sakte men sikkert framover med storm. Han har funnet tilbake til litt av roen han hadde tidligere. Han klikker fortsatt innimellom, men sjeldnere. Programmet til Wenche ser ut til å virke.

Vi ble samtidig anbefalt å lese "På talefot med hunden" av Turid Rugås for å lettere se signalene Storm gir. Vi kjøpte boka og etter å ha lest den føler vi at vi å forstå han bedre.

For øyeblikket er det bestemte ting han liker og missliker. Han er en hund som ikke liker å bli klappet på hodet. Det er greit at vi stryker han forsiktig på brystet eller bak på rompa - unntaket er når vi kommer hjem fra jobb, da er han så glad at han godtar og bli klappet overalt :-). Han er litt skvetten og synes at ukjente ting er litt skummelt. Han er glad i nærhet, men nøyer seg med å ligge inntill oss, ellers blir det litt for tett for han. Han liker ikke når folk står bøyd over han eller kommer gående rett på han.

At vi ser signalene hans bedre enn før gjør at det blir enklere for oss og stoppe/avlede han før han klikker.

Vi har hatt en del familiebesøk, og det har stresset Storm litt. Det er ikke lett for en Flat å slappe av når stuen er full av nye spennende folk. Så i perioder måtte Marit ta med seg familien til en del av huset, mens Kenneth og Storm var i den andre delen av huset. Da roet Storm seg fint. Uansett må vi nok strekke ”behandlingstiden” en ekstra uke pga dette.

Vi har et laangt stykke igjen, men vi føler i hvert fall at vi er på riktig vei.